I går kveld fikk jeg en viktig påminnelse etter en lang dag på dansesenteret.
For etter å ha lagt Milano tok jeg, litt motvillig, på meg joggeskoene, ullundertøy og refleksvest. Jeg trengte frisk luft. Herlighet jeg har vært lite ute i det siste. Og jeg beveger meg svært lite utenom dansingen.
Føler verken jeg har overskudd eller tid til å trene noe ved siden av. Og det har jeg egentlig slått meg veldig til ro med.
Men i går måtte jeg bare ut en kort tur, mens Morten laget kveldsmat.
Og etter bare noen 100 meter med rolig jogg, kjente jeg at dette trenger egentlig både hode og kroppen min litt mer av.
For all bevegelse jeg gjør om dagen krever like mye av hjernen min som av musklene. Hovedfokuset mitt gjennom hele uken er jo å terpe på koreografi.
Derfor var det helt latterlig godt å gjøre en fysisk aktivitet hvor jeg slapp å tenke på noe som helst. Å sette en fot foran den andre kommer ganske naturlig ikke sant? Er liksom ikke noe særlig teknikk eller anstrengelse i det.
Jeg var helt tom for tanker og bekymringer. Jeg bare løp. I mitt eget tempo og nøt det! Så befriende, og så avstressende!
Dere skjønner hva jeg mener ikke sant?
Jeg var på hjemmebane, og ble minnet på at det er her jeg henter mye av overskuddet i hverdagen. Gjennom trening. Trening som jeg mestrer og kan gjøre uten å samtidig prøve å orientere meg, huske å rette ut armen, sette tærne først i bakken eller skyve hoftene ut i ytterposisjoner.
Disse avbrekkene trenger jeg. Og om jeg skal ha en sjanse til å komme meg helt til en finale, må jeg være flink til å gi meg selv nettopp den tankeløse pustepausen.
Jeg sov til og med bedre i natt!
Denne luksusen skal jeg unne meg flere ganger i dagene som kommer, selv om jeg strengt tatt heller burde ryddet, jobbet eller vasket klær 
Jørgine
The post En fot foran den andre… appeared first on Funkygine.